Jeg har vært opptatt. Jeg har alltid trodd livet mitt var verdens kjedeligste. Nå angrer jeg på at jeg trodde det. Nå har min elskede hund forsvunnet, og har vært borte i over 4 døgn. Det er vanskelig å holde håpet oppe etter så mange dager.
Jeg har blitt desperat. I dag ringte jeg en dyretolk jeg har tenkt å betale 500 kr til. Håper det hjelper. Jeg håper virkelig det hjelper. Jeg vet virkelig ikke hva jeg gjør uten henne. Hun er livet mitt. Det er henne jeg savner når jeg er på hybelen, det er hun som blir glad når jeg kommer hjem, det er hun som får meg til å smile, det er hun som alltid synes det beste om meg, hun er der alltid.. eller kanskje det er på tide å begynne å si hun var det alltid.
4 døgn… Jeg har aldri hatt en jul som dette. Jeg har aldri skjønt hvor mye hun faktisk betyr for meg. Det er klart jeg har skjønt at jeg er veldig glad i henne, men jeg var aldri forberedt på å måtte miste henne.
Jeg håper fortsatt, men jeg vet ikke lenger. Om du ser dette, vær så snill. Send en liten tanke til hunden min. Jeg håper vi finner henne, død eller levende.
Hjelp, det gjør vondt.
